Min hjertesak

Ulrikke Lund har en stor konkuranse gående nå. Man kan vinne en fantastisk premie til en verdi på rundt 10 000 kr. For å delta, skulle man skrive om sin hjertesak i kommentarfeltet. Jeg synes det var en utrolig bra konkuranse! Det viser at også hun bryr seg. Der er kjempemange brae, og sterke saker. Satt sikkert å leste på mange av de i over en time. Når man leser flere av disse innleggene blir nesten ikke premien så utrolig viktig lenger heller. For man får et så stort perspektiv på verden. Og når man tenker over sine daglige "problemer". Jeg og mine "Hva skal jeg gjøre?? Jeg MÅ ha de skoene til juleballet..." Da begynner jeg å få veldig dårlig samvittighet for resten av verden.

 

Min hjertesak synes mange er en klisjé. Men jeg mener, at det ikke kan bli skrevet nok om det. Det er et utrolig viktig tema, som vi også har skyld i, og som vi faktisk kan gjøre noe med. Det handler om U-landene, sulten, fattigdommen, mishandlingen, og egoismen her hjemme i Norge. Noe som jeg har vært opptatt av helt siden jeg var liten.

Visste dere, hvor utrolig heldige vi er? Det er vel rundt seks milliarder i verden nå. Av dem, er lever nesten en milliard mennesker i ytterste fattigdom og sult. Hvert år dør rundt fire og en halv million barn av sult. Det er like mange som bor her i Norge. De dør av det. Men det er ikke bare et dødstall. Tenk dere, hvor lenge, og hvor vanvittig sterkt, de har lidd på forhånd. Og hvor mange som lider av det akkurat nå. Det dør et barn, hvert sekund, fordi de ikke har mat. Nå. Nå. Nå. Og nå. De er død.

Det som er så forferdelig å tenke på, er at vi har stor skyld i det selv. Man kan tenke langt tilbake, til Kolonimaktene, som alle har hørt om. Men dette har allerede skjedd. Du, akkurat du, har også skyld i det. Hver gang vi kjøper oss noe nytt. Når vi kaster ting. Og ikke minst, kjøper diamanter! Da gjør vi situasjonen enda et hakk verre. Selv om du ikke er den verste. Ikke tenk, at etter statistikkene, så må du flytte til USA for å tråkke ned på det, for å kjøpe mindre, og gi mer. Om du bor her, eller der borte, så kan du hjelpe like mye.

 

U-landene eksporterer råvarer vanvittig billig til I-landene. Dette har også noe med grådigheten våres å gjøre. Vi skal ha mest mulig, og billigst mulig. Deretter, importerer U-landene ferdigvarene igjen, som kommer fra deres egne råvarer, bare masse masse dyrere. Dette gjør at de kommer på et så stort underskudd som de gjør.

 

Barnene i U-landene må betale for å gå på skole, som de aller færreste har råd til. Altså, det finnes ikke mange der med utdannelse, om noe som helst. Fattigdommen, sulten, sykdommene og mishandlingen har også noe med dette å gjøre. For de vet rett og slett ikke så mye. De har aldri lært hvor viktig det er med hygiene. At det er feil å slå. Eller i det hele tatt, at man skal tenke på andre. Mange må gå mange mil for å få tak i vann. Barn, og til og med spedbarn(!!) blir voldtatt, slått, og mishandlet. De kan ha et forbruk på en krone per dag, som skal nå til mat for hele familien. Der er menneskehandel, kriger, for å få tak i mat kan de finne på å drepe hverandre, og alle andre slags forferdelige ting. Likevel, på tross for dette, er  ikke dette store temaet.

Jeg kan ikke beskrive hva jeg føler for dette. Det er jo helt forferdelig, alt til sammen. Og når man ser på oss, i forhold til resten av verden, og hvilke små bagateller vi henger oss opp i. For oss er det en selvfølge at vi får gå på skole, har nok mat, får spise oss mette, og har nok klær, og for det meste alt vi trenger.

Jeg synes alle burde prøve å gjøre noe mer med dette. Det er så mange alternativer for å hjelpe også. Men fortsatt er det folk som bare sier; ”ja, mhm… stakkars de..” men uten å gjøre noe. Skaff deg et fadderbarn, kjøp en geit, en møkkaovn, vann, omsorg, helse, eller andre pakker gjennom hjelpeordinasjoner. Det er så utrolig lite som skal til for å hjelpe noen. Du kan ikke bestemme at verden skal endre seg. Men du kan endre noe.